Lovjury: Juridiske detaljer
Fra www.frihet.org
Dette er et dokument om de juridiske detaljene knyttet til Lovjuryens virkemåte. (MERK: Dette dokumentet er beregnet på spesielt interesserte. Alle andre bes lese min skisse.)
"En ny maktfordeling, med Lovjuryen som vern mot de politiske lovgiverne, vil sikre at kun fornuftige lover blir innført."
- Thomas M. Johanson
Enhver ny lov/lovendring/lovopphevelse (heretter omtalt som "lovendring") vedtatt av Stortinget skal sendes til en Lovjury for endelig avgjørelse. Lovjuryen kan legge ned veto mot lovendingen eller godkjenne den, men Lovjuryen kan ikke foreta endringer i lovendringens ordlyd eller tolkning. Stortinget kan når som helst trekke tilbake en lovendring før den er endelig behandlet av Lovjuryen.
Umiddelbart etter at Stortinget har vedtatt en lovendring skal de som stemte mot velge ut en sakfører som skal organisere forsvaret av gjeldende lov i Lovjurymøtet. Dette valget foregår ved flertallsavgjørelse. Dersom ingen av kandidatene oppnår flertall skal den kandidaten som mottar flest stemmer regnes som valgt. Som sakfører kan velges enhver person med stemmerett i Norge, og som er villig til å stille som sakfører. Dersom ingen stemte imot lovendringen i Stortinget, skal en kompetent sakfører oppnevnes av Regjeringen.
Umiddelbart etter at Stortinget har vedtatt en lovendring skal de som stemte for velge ut en sakfører som skal organisere forsvaret av lovendringen i Lovjurymøtet. Dette valget foregår ved flertallsavgjørelse. Dersom ingen av kandidatene oppnår flertall skal den kandidaten som mottar flest stemmer regnes som valgt. Som sakfører kan velges enhver person med stemmerett i Norge, og som er villig til å stille som sakfører.
Lovjurymøtet ledes av en høyesterettsdommer, eller en annen stemmeberettiget person (bortsett fra stortingsrepresentanter og medlemmer av Regjeringen) oppnevnt av Høyesterett i hver enkelt sak. Dommeren avgjør alle tvister som oppstår i forbindelse med Lovjurymøtet, og dommerens avgjørelser kan kun påankes (av sakførerne) til Høyesterett.
Lovjuryen skal bestå av 10 jurymedlemmer og minst 5 varamedlemmer. Antallet jurymedlemmer kan i hver enkelt sak økes dersom et flertall i Stortinget ønsker dette. Varamedlemmene skal behandles likt med de ordinære jurymedlemmene, men har ingen stemmerett.
Medlemmene av Lovjuryen trekkes ut ved loddtrekning. Loddtrekningen skal foregå på en slik måte at enhver person med stemmerett ved stortingsvalg, uavhengig av alder, kjønn, samfunnslag, politisk bakgrunn, geografisk tilhørighet, og ethvert annet forhold, har like stor sannsynlighet for å bli trukket ut blant de personene som har stemmerett ved stortingsvalg. Allikevel kan ikke stortingsrepresentanter, høyesterettsdommere eller medlemmer av Regjeringen sitte i Lovjuryen. Varamedlemmene trekkes ut på samme måte. Identiteten til Lovjuryens medlemmer og varamedlemmer er unntatt offentlighet inntil Lovjurymøtet begynner. Dersom Stortinget eller dommeren finner det nødvendig, kan jurymedlemmenes og varamedlemmenes identitet også være unntatt offentlighet under og etter Lovjurymøtet.
Å sitte som jurymedlem eller varamedlem i Lovjuryen skal være frivillig, men enhver som sier seg villig til å delta, plikter å møte. Enkeltmedlemmer kan allikevel fratre ved gyldig grunn. Søknad om dette må rettes til dommeren som leder Lovjurymøtet. Et jurymedlem eller varamedlem som stiller uforberedt til Lovjurymøtet, eller som unnlater å møte, kan straffes med bøter. Et jurymedlem eller varamedlem som under Lovjurymøtet ikke følger dommerens instruksjoner (tross gjentatte advarsler), kan bortvises fra møtet og/eller straffes med bøter.
Ved frafall av jurymedlemmer i Lovjuryen, skal varamedlemmene tiltre i den rekkefølge som de ble trukket ut ved loddtrekningen. Dersom et stort antall jurymedlemmer eller varamedlemmer fratrer, kan ekstra varamedlemmer trekkes ut på vanlig måte dersom dommeren som leder Lovjurymøtet, eller et flertall i Stortinget, ønsker dette.
Enhver lovendring skal inneholde bestemmelser om hvor lang forberedelsestid jurymedlemmene skal ha forut for Lovjurymøtet. Forberedelsestiden må ikke være kortere enn tre måneder, med mindre et flertall av presidentskapet i Stortinget gir sitt samtykke til en kortere forberedelsestid. Forberedelsestiden regnes fra den dato da alle jurymedlemmer og varamedlemmer har fått tilsendt lovteksten for lovendringen. Ekstra varamedlemmer kan dog trekkes ut etter denne dato, dog ikke senere enn at de har rimelig mulighet til å kunne forberede seg til Lovjurymøtet.
I forberedelsestiden kan de to sakførerne, via dommeren, sende ut informasjonsmateriell til Lovjuryen. Alle jurymedlemmer, varamedlemmer og offentligheten forøvrig, skal motta den samme informasjonen. Hoveddokumentet skal være tydelig merket med hvem av sakførerne som er redaktør for innholdet. I forordet til alt slikt materiell skal dommeren gi sine anvisninger til Lovjuryen, samt advare mot subjektivt og/eller feilaktig materiale. Dommeren har ikke anledning til å sensurere innholdet. Vedlagt skal også ligge uttalelser fra den andre sakføreren, dog kan disse uttalelsene ikke ta opp mer plass enn hoveddokumentet. Enhver stortingsrepresentant og ethvert medlem av Regjeringen har også rett til å vedlegge en kort uttalelse på vegne av seg selv eller andre, dog kan alle disse uttalelsene samlet ikke ta opp mer plass enn hoveddokumentet.
Lovjurymøtet skal foregå i Norges hovedstad, med mindre Stortinget finner at dette er vanskelig eller upraktisk. Alle jurymedlemmene og varamedlemmene får dekket sine reisekostnader (på billigste måte) mellom bosted (i Norge) og Lovjurymøtet. Jurymedlemmene og varamedlemmene skal heller ikke betale for kost og losji, eller andre nødvendige utgifter i forbindelse med Lovjurymøtet. I tillegg skal alle jurymedlemmene og varamedlemmene motta daglønn for hver påbegynte møtedag. Daglønnbeløpet skal være det samme for alle jurymedlemmene og varamedlemmene, og fastsettes av Stortinget hvert år.
NRK skal være forpliktet til å sende Lovjurymøtet direkte på TV og radio, så langt dette er mulig. Alle andre TV og radio-stasjoner skal også ha anledning til å sende direkte fra møtene uten andre begrensninger enn de som gjelder for NRK.
Når Lovjurymøtet tar til skal alle jurymedlemmene og varamedlemmene avlegge forsikring om at de kjenner innholdet i det tilsendte materialet, samt reglementet for Lovjuryen, og at de vil ta sitt ansvar som jurymedlemmer (evt. varamedlemmer) alvorlig. Alle jurymedlemmene og varamedlemmene plikter å legitimere seg.
Dommeren leser så opp lovendringsforslaget for Lovjuryen. Deretter gis sakføreren som forsvarer lovendringen mulighet til å adressere Lovjuryen, etterfulgt av sakføreren som forsvarer gjeldende lov. Begge sakførerne tildeles fem minutter hver. Enhver lovendring skal inneholde bestemmelser om hvor lang tid som skal være avsatt til sakførernes forsvar i Lovjurymøtet. Begge sakførerne tildeles like lang tid. Det første forsvaret skal holdes av den sakføreren som forsvarer lovendringen, og deretter av den sakføreren som forsvarer gjeldende lov. Sakførernes forsvar kan bestå av film-materiale, innkalling av eksterne vitner/eksperter, gjennomgang av nasjonale og internasjonale dokumenter o.l., og/eller retoriske taler. Alt slikt materiale skal fremlegges på norsk. Både dommeren og den andre sakføreren skal ha tilgang til alt slikt materiale minst én uke før Lovjurymøtet tar til (dommeren kan gjøre unntak fra denne regelen dersom dette er i Lovjuryens interesse). Den andre sakføreren kan ikke hindre at feilaktig materiale vises for Lovjuryen, men kan be dommeren om tillatelse til å adressere Lovjuryen på dette punktet. Begge sakførerne skal ha mulighet til å krysseksaminere alle vitner/eksperter som bringes inn. Også jurymedlemmene og varamedlemmene skal ha mulighet, når dommeren gir sitt samtykke, til å stille spørsmål til vitner/eksperter som stiller for en av sakførerne. I spesielle tilfeller kan dommeren også tillate at Lovjuryen innkaller vitner/eksperter utenom sakførernes vitnelister.
Etter at begge sakførerne har holdt sine forsvar skal Lovjuryen få anledning til å trekke seg tilbake for å tenke saken igjennom i fred og ro, evt. uformelt å diskutere lovendringen seg imellom. Det skal også legges tilrette for at utenforstående organisasjoner skal kunne arrangere paneldebatter, foredrag, filmforestillinger o.l. som jurymedlemmene (og varamedlemmene) får tilbud om å overvære (men ikke delta i). TV og radio (og pressen forøvrig) har ingen adgang til å overvære denne uoffisielle delen av Lovjurymøtet.
Deretter kalles alle jurymedlemmene (og varamedlemmene) tilbake til Lovjurymøtet, hvor hver av sakførerne kan holde en avslutningsappell til Lovjuryen på inntil femten minutter. Dommeren forklarer så stemmeprosedyrene for Lovjuryen, og deretter foretas avstemningen blant jurymedlemmene. Selve avstemningen skal være hemmelig, men stemmeresultatene skal offentliggjøres så snart de foreligger. Spørsmålet Lovjuryen skal ta stilling til er: "Bør Lovjuryen godkjenne lovendringen slik den er vedtatt av et flertall på Stortinget?". Lovjuryen kan ikke foreta endringer i lovendringens ordlyd eller tolkning. Tre stemmealternativer er mulig: JA, NEI og BLANK. Dersom mer enn halvparten av jurymedlemmene stemmer JA, anses lovendringen som vedtatt (godkjenning). Dersom halvparten, eller mindre enn halvparten, av jurymedlemmene stemmer NEI og/eller BLANK, anses lovendringen som forkastet (veto).
En forkastet lovendring kan umiddelbart vedtas på nytt av Stortinget, og denne må da sendes til en ny Lovjury på vanlig måte.
En vedtatt lovendring går umiddelbart inn i lovverket, eller går inn i lovverket fra den dato som Stortinget har fastsatt i loven. Kongens vetorett i lovsaker oppheves (jf. Grunnlovens §§77-81).