Lovjury: Spørsmål og svar
Fra www.frihet.org
Dersom du har kommet til denne siden uten å vite hva en Lovjury er, anbefales det at du først leser min skisse.
Idéen om en Lovjury utviklet jeg høsten 1998. Siden den tid har jeg fått en del spørsmål og innspill knyttet til konseptet. Noen av dem er gjengitt nedenfor. Dersom du lurer på noe som ikke er besvart her (eller andre steder på disse sidene), så setter jeg stor pris på om du sender meg en e-post. Det samme gjelder dersom du har konstruktive innvendinger, innspill eller idéer. Min e-postadresse er frihet@frihet.org.
Hva er en Lovjury?
En Lovjury er en forsamling av personer tilfeldig uttrukket blant de stemmeberettigede, som kontrollerer den lovgivende makt ved å godkjenne, eller legge ned veto mot, én enkelt lovendring eller ny lov.
Hvor mange jurymedlemmer skal sitte i Lovjuryen?
Hver Lovjury skal bestå av 10 jurymedlemmer og minst 5 varamedlemmer. Antallet jurymedlemmer kan i hver enkelt sak økes dersom et flertall i Stortinget ønsker dette.
Hvorfor en Lovjury?
Lovjuryens oppgave er å "kvalitetssikre" alle nye lover og lovendringer. Stortingspolitikerne lar seg i alt for stor grad styres av snevre partiinteresser, lobbyister og pressgrupper, mens Lovjuryen vil være uavhengig av slike maktgrupper. I tillegg vil "vanlige folk" (i motsetning til profesjonelle politikere) få mulighet til aktivt å delta i styringen av landet.
Hvilken makt har Lovjuryen?
Lovjuryen har makt til å legge ned veto mot enhver ny lov eller lovendring som den finner å være ufornuftig og/eller umoralsk. Lovjuryen fungerer dermed som et kontrollorgan overfor Stortinget, og vil sørge for at lobbyistenes og pressgruppenes makt over folket begrenses.
Hvor kommer navnet "Lovjury" fra?
Ordet "Lovjury" har jeg selv laget. Den første stavelsen ("Lov") henspeiler på at Lovjuryen skal ta stilling til lover som de folkevalgte legger frem, og den er derfor en del av den lovgivende makt. Den andre stavelsen ("jury") viser at forsamlingen består av lekmenn (som er tilfeldig uttrukket), og at oppgaven som forsamlingen har ligner oppgaven til en vanlig kriminalsak-jury; nemlig å (be)dømme.
Hvem oppfant Lovjuryen?
Lovjuryen, som slik den er beskrevet på disse sidene, ble "oppfunnet" av meg. Idéen om at forsamlinger bestående av tilfeldig uttrukne personer kan utgjøre en del av statsapparatet, går 2500 år tilbake i tid -- til demokratiets krybbe, bystaten Aten. Også i våre dager kan vi finne et eksempel på en slik forsamling; juryordningen i kriminalsaker i mange land. Det har vært gjort forsøk med bruk av deliberative høringer flere steder rundt om i verden, blant annet i Norge -- dette kan du lese mer om i min artikkel om deliberasjon og representativitet.
Vil Lovjuryen erstatte Stortinget?
Nei, selv om Lovjuryen vil være en del av den lovgivende makt, er det fortsatt Stortinget som skal være lovgiver, mens Lovjuryen skal være et kontrollorgan som tar stilling til om en lov er fornuftig eller ikke. På denne måten vil politikernes og lobbyistenes makt begrenses.
Vil Lovjuryen erstatte Regjeringen?
Nei, siden Lovjuryen hører til den lovgivende makt vil den ikke ha noen innvirkning på den utøvende makt, Regjeringen, eller dennes maktfunksjoner.
Vil Lovjuryen erstatte Høyesterett?
Nei, siden Lovjuryen hører til den lovgivende makt vil den ikke ha noen innvirkning på den dømmende makt, Høyesterett, eller dennes maktfunksjoner.
Har Lovjuryen noe med rettssystemet å gjøre?
Nei, selv om ordet "Lovjury" kan oppfattes å ha noe med den vanlig juryordningen å gjøre, er det ingen sammenheng mellom disse. At Lovjuryen er en "jury" betyr bare at medlemmene av Lovjuryen er lekmenn tilfeldig trukket ut blant de stemmeberettigede.
Skal Lovjuryen kun være en nasjonal instans, eller kan den også brukes lokalt?
I utgangspunktet er Lovjuryen tenkt som en nasjonal instans, men det er ingen ting i veien for at lokale "Lovjuryer" også kan benyttes i lokaldemokratiet. Betegnelsen "Lovjury" vil kanskje være noe feilaktig, siden kommunestyrene/bystyrene ikke lager lover, men en lokal utgave av Lovjuryen kan f.eks. benyttes for å ta stilling til viktige kommunestyrevedtak.
Er det kun politikere som kan sitte i Lovjuryen?
Nei, absolutt ikke. Jurymedlemmene i Lovjuryen skal være vanlige folk, trukket ut ved loddtrekning blant de stemmeberettigede i Norge. Statistisk vil dermed alle lag av befolkningen være representert i Lovjuryen.
Hvem kan sitte som jurymedlemmer i Lovjuryen?
Medlemmene av Lovjuryen trekkes ut ved loddtrekning. Loddtrekningen skal foregå på en slik måte at enhver person med stemmerett ved stortingsvalg, uavhengig av alder, kjønn, samfunnslag, politisk bakgrunn, geografisk tilhørighet, og ethvert annet forhold, har like stor sjanse for å bli trukket ut blant de personene som har stemmerett ved stortingsvalg.
Hvordan skal man sikre at alle samfunnslag er representert i Lovjuryen?
Ved at Lovjuryen trekkes ut ved loddtrekning, vil statistisk sett alle samfunnslag være representert i den over tid.
Er jurymedlemmene i Lovjuryen trukket ut på livstid?
Nei, absolutt ikke. Nye jurymedlemmer trekkes ut ved hver ny lov eller lovendring som Lovjuryen skal behandle. Dette betyr at ved hvert Lovjurymøte er det ulike personer som sitter som jurymedlemmer.
Siden Lovjuryen består av vanlige mennesker, vil ikke dette føre til en usammenhengende og kortsiktig politikk?
Nei. Det skal fortsatt være slik at det er Stortinget som står for politikken som skal føres. Sammenhengen og langsiktigheten i politikken vil derfor, som tidligere, utarte seg som en drakamp mellom stortingsrepresentantene. Det store forskjellen fra dagens system vil være at Lovjuryen kan stanse dårlig politikk før den settes ut i praksis. Resultatet blir en sammenhengende, langsiktig og god politikk.
Hva er forskjellen mellom Lovjuryen og folkeavstemninger?
Lovjuryen er ikke ment som en erstatning for folkeavstemninger, men som et supplement i kontrollen med de folkevalgte. Mens folkeavstemninger gir hele folket (eller mer korrekt; de stemmeberettigede) mulighet til å si hva de mener, lar Lovjuren en liten gruppe tilfeldig uttrukne nordmenn sette seg nøye inn i saken før de avgir sin dom. Folkeavstemninger har den ulempen at hver enkelt stemmegiver føler at ens egen stemme ikke er utlagsgivende, mens i Lovjuryen vil jurymedlemmene ha reell innflytelse på utfallet og dermed også ha tungtveiende incentiver (~interesse/nytte/motiv) for å studere saken i detalj. Selv om Lovjuryen derfor vil ta en mer velinformert avgjørelse, vil den ikke nødvendigvis være representativ for folket på samme måte som en folkeavstemning. Men av samme grunn som at skyldspørsmålet i kriminalsaker overlates til juryens fornuft, og ikke legges ut til folkeavstemning, bør også viktige spørsmål som rettsstatens prinsipper og landets fremtid behandles av en Lovjury. Folkeavsteminger kan selvfølgelig benyttes som et supplement i den demokratiske prosessen. Les også min artikkel om deliberasjon og representativitet.
Hva er forskjellen mellom Lovjuryen og meningsmålinger?
En meningsmåling er, litt forenklet sagt, ikke annet enn en mini-folkeavstemning der kun et representativt utvalg av folket deltar. Målet med en meningsmåling er å finne ut hva hele folket ville ha stemt dersom det hadde vært arrangert en folkeavstemning, men uten å arrangere selve folkeavstemningen. De fleste storingspolitikerne lar resultatene fra meningsmålinger påvirke sin politikk i håp om høyere oppslutning, og indirekte vil derfor meningsmålinger være effektive som kontrollmekanismer med den lovgivende makt. Problemet med meningsmålinger er at de spurte som regel ikke har gode nok kunnskaper om saken de skal ta stilling til, og de har heller ingen incentiver (~interesse/nytte/motiv) for å tilegne seg slik kunnskap. Grunnen til dette er at meningsmålinger ikke skiller seg fra vanlige folkeavstemninger i vesentlig grad, jmf. derfor spørsmålet "Hva er forskjellen mellom Lovjuryen og folkeavstemninger?" som er besvart over.
Vil Lovjuryen bidra til enda mer byråkrati?
Ja og nei. For å administrere Lovjuryen vil det være behov for en god del fast ansatte byråkrater. Oppgavene deres vil blant annet være å sende ut informasjon til jurymedlemmene, skrive referater, koordinere aktiviteter, osv. Allikevel er dette en lav pris å betale for en effektiv maktfordeling innen den lovgivende makt, som vil kunne sikre rettsstaten i Norge. Dessuten skal man ikke glemme at Lovjuryen vil kunne stanse "tullete" lover som bidrar til økt byråkrati i samfunnet -- tenk bare på alle reglene som er knyttet til f.eks. søndagsåpne butikker ("Brustadbua"). Man kan være tilhenger eller motstander av søndagsåpne butikker, men det finnes knapt noen som er tilhengere av regelverket knyttet til den såkalte "Brustadbua" (ikke engang Brustad selv synes loven er fornuftig!) -- allikevel ble denne loven vedtatt som et politisk kompromiss. Lovjuryen ville ha satt foten ned.
Vil Lovjuryen øke lobbyistenes innflytelse på politikken?
Nei, Lovjuryen vil begrense lobbyistenes og pressgruppenes innflytelse kraftig -- ja kanskje til og med nesten eliminere hele problemet. Dette henger sammen med at jurymedlemmene i Lovjuryen er uavhengige av resten av det politiske systemet -- de trenger ikke å delta i drakamper eller tilfredsstille snevre politiske pressgrupper. Siden Lovjuryen kan legge ned veto mot en ny lov, betyr dette at stortingspolitikerne må ta mer hensyn til hva folket (representert ved Lovjuryen) mener, enn å la seg presse av lobbyistene. Lovjuryens integritet sikres fordi jurymedlemmene ikke har noen "politisk karriere" å bekymre seg for fordi de ikke deltar på noens nåde -- de er trukket ut for å ta stilling til én enkelt lov, og etter fullført oppdrag er de ferdige med sin tjeneste i Lovjuryen.
Har Lovjuryen forslagsrett overfor Stortinget?
Nei, Lovjuryen skal kun ta stilling til hvorvidt en lov er god eller dårlig. Å utforme lovene er stortingspolitikernes oppgave. Stortingspolitikerne er valgt av folket for å føre en sammenhengende og langsiktig politikk, og de har stor kompetanse når det gjelder utforming av lover. Denne styrken gjør at det er stortingspolitikerne som bør utforme lovene. Stortingspolitikernes svakhet er at de i alt for stor grad lar seg styre av snevre partiinteresser, lobbyister og pressgrupper, og derfor trenger vi Lovjuryen som en kontrollorgan.
Hvem skal være dommer/ordstyrer under Lovjurymøtet?
Lovjurymøtet skal ledes av en høyesterettsdommer, eller en stemmeberettiget person (bortsett fra stortingsrepresentanter og medlemmer av Regjeringen) utvalgt av Høyesterett.
Hvem skal representere forkjemperne og motstanderne av en lovendring under Lovjurymøtet?
Både forkjemperne og motstanderne av en lovendring skal ha mulighet til å legge frem sine synspunker for Lovjuryen. Forsvaret av lovendringen ledes av en sakfører utnevnt av de stortingspolitikerne som stemte for lovendringen, mens de stortingspolitikerne som stemte mot lovendringen utnevner sin sakfører. Sakførerne har som oppgave å presentere sine argumenter for Lovjuryen, enten ved selv å delta, eller ved å administrere fremleggelsen av ekspert-uttalelser, retoriske taler, film-materiale, dokumenter, dramatiseringer, o.l.
Skal jurymedlemmene i Lovjuryen få betalt?
Ja, alle jurymedlemmer og varamedlemmer vil få betalt daglønn for å sitte i Lovjuryen, på samme måte som man får betalt for å sitte i juryen i vanlige kriminalsaker.
Hvordan foregår avstemningen?
Avstemningen i Lovjuryen foretas etter at både tilhengere og motstandere av loven/lovendringen har fått lagt frem sine synspunkter og dokumentasjon. Avstemningen er hemmelig, og kun stemmeresultatet offentliggjøres. Dersom halvparten eller færre av jurymedlemmene stemmer NEI til lovendringen, blir lovendringen forkastet (veto). Dersom mer enn halvparten av jurymedlemmene stemmer JA til lovendringen, blir lovendringen vedtatt og går automatisk inn i lovverket (godkjenning).
Hva skjer dersom Lovjuryen legger ned veto mot en ny lov/lovendring?
Dersom Lovjuryen legger ned veto, blir lovendringen forkastet og tas ikke inn i det norske lovverket. Stortingspolitikerne står selvfølgelig fritt til å vedta det samme lovforslaget én gang til, men nok en gang må denne nye loven/lovendringen opp til behandling av en Lovjury, noe som vil utsette innføringen av loven med minst tre måneder (som er forberedelsestiden jurymedlemmene skal ha forut for Lovjurymøtet). På denne måten kan vi si at Lovjuryen har en blanding av absolutt og utsettende veto.
Hva skjer dersom Lovjuryen godkjenner en ny lov/lovendring?
Dersom Lovjuryen godkjenner lovendringen, går lovendringen automatisk inn i lovverket.
Hvorfor er jurymedlemmenes identitet unntatt offentlighet før Lovjurymøtet?
Dette gjøres for å beskytte jurymedlemmenes mot press fra media, mot lobbyister og andre pressgrupper, og mot trusler fra kriminelle grupper.
Hvor lang forberedelsestid skal jurymedlemmene få før Lovjurymøtet tar til?
Forberedelsestidens lengde bestemmes av Stortinget, men den skal være minimum tre måneder (men kan allikevel forkortes dersom presidentskapet i Stortinget gir sitt samtykke).
Hvorfor skal jurymedlemmene i Lovjuryen forberede seg på saken i over tre måneder?
Et viktig poeng med Lovjuryen er at jurymedlemmene skal foreta et mest mulig opplyst valg. Selv om Lovjuryen vil bli presentert for fakta og innlegg fra både tilhengere og motstandere av loven/lovendringen under Lovjurymøtet, er det viktig at de også har en reell mulighet til å forberede seg i ro og fred hjemme. De vil i god tid få tilsendt informasjon fra partene, og pliktoppfyllende jurymedlemmer vil antakelig også selv søke etter relevant informasjon i forkant av møtet.
Hvorfor skal NRK være pålagt å sende fra Lovjurymøtet?
NRK er en statlig medie-institusjon, og det bør derfor være opplagt at den har en plikt til å holde befolkningen oppdatert om hva som foregår i den lovgivende makt. Dersom Lovjurymøtet sendes direkte på NRK Radio og TV, vil det norske folk få et godt innblikk i hvilke lover som legges frem, begrunnelsen for lovene, uttalelser fra eksperter, aktuelle problemstillinger knyttet til samfunnet, osv. Dette vil kunne være med på å styrke demokratiet og folkeopplysningen.
Jeg har et spørsmål som ikke er besvart her. Hva gjør jeg?
Dersom du lurer på noe som ikke er besvart her (eller andre steder på disse sidene), så setter jeg stor pris på om du sender meg en e-post. Det samme gjelder dersom du har konstruktive innvendinger, innspill eller idéer. Min e-postadresse er frihet@frihet.org.