En ny maktfordeling, med Lovjuryen som vern mot de politiske lovgiverne, vil sikre at kun fornuftige lover blir innført.

- Thomas M. Johanson

Lovjury

Som den første i Norge foreslår jeg innføringen av noe jeg kaller en "Lovjury" her i landet.

Hva er en Lovjury? Kort sagt er en Lovjury en forsamling av personer tilfeldig uttrukket blant de stemmeberettigede, som kontrollerer den lovgivende makt ved å godkjenne, eller legge ned veto mot, én enkelt lovendring eller ny lov.

Denne forsamlingen, Lovjuryen, skal altså bestå av vanlige mennesker fra hele landet trukket ut ved loddtrekning fra sak til sak. Størrelsen på juryen skal være minst 10 personer (og større dersom Stortinget ønsker det i spesielle saker).

I Norge vedtar Stortinget omtrent 100 lovsaker i året. Det vil si at minst ett tusen nordmenn hvert år vil kunne få muligheten til å engasjere seg politisk på en helt annen måte enn ved valg og folkeavstemminger. Disse menneskenes oppgave vil bli å kontrollere at våre kjære folkevalgte kun vedtar fornuftige lover -- og ikke lover som kun er motivert ut fra snevre partiinteresser, tautrekking og politisk hestehandel.

For å sikre at Stortinget vedtar fornuftige lover vil Lovjuryens oppgave være å overvære en "rettssak" hvor både tilhengere og motstandere av den nye loven/lovendringen legger frem sine "bevismaterialer" og "vitneprov" for juryen. Før Lovjuryen kommer med sin "kjennelse" bør jurymedlemmene selvfølgelig ha mulighet til å stille spørsmål til fagpersoner og politikere.

Lovjuryen har flere klare fordeler fremfor vanlige folkeavstemninger. For det første vil Lovjuryen være en permanent ordning (med ny jury fra sak til sak), i motsetning til sjeldne folkeavstemninger, og vil derfor effektivt kontrollere stortingspolitikernes avgjørelser. Dessuten sikrer ordningen at de som stemmer for eller imot foretar et opplyst og veloverveid valg. Et av det største problemene med folkeavstemninger og Gallup-undersøkelser er jo nettopp at de som uttaler seg ofte ikke har satt seg godt nok inn i saken eller mangler tilgang på informasjon. Medlemmene av Lovjuryen vil derimot kunne forberede seg i god til før "rettssaken", og de vil selvfølgelig få mulighet til å spørre ut fagpersoner og politikere dersom de trenger mer informasjon. I tillegg vil hvert medlem av Lovjuryen ta sin oppgave seriøst, ettersom stemmen han/hun avgir vil være avgjørende.

Med en Lovjury kan folket oppnå en effektiv kontroll over stortingspolitikernes avgjørelser.

Jeg mener at Lovjuryen er en av de beste måtene å levendegjøre antikkens athenske demokrati på i dagens samfunn.

Mer enn en skisse...

Teksten ovenfor er en rask skisse av hva Lovjuryen er. Dersom du ønsker flere detaljer så vil du finne det i seksjonen med spørsmål og svar.

Nært knyttet til idéen om en Lovjury er det demokratiske idealet om at alle politiske avgjørelser skal være basert på deliberasjon og representativitet. Deliberasjon vil si en grundig, åpen og kritisk drøftig og diskusjon -- i den hensikt å komme frem til de gode løsningene. I min artikkel om deliberasjon og representativitet tar jeg for meg forholdet mellom disse idealene, og hvordan de kommer til uttrykk i antikkens Athen, lovgivende forsamlinger, meningsmålinger, folkeavstemninger, samt deliberative høringer.

Lovjuryen er en deliberativ høring. Deliberative høringer har blitt foretatt i mange land, blant annet i Norge i 1998 (i regi av Nordland fylkeskommune). Lovjuryen er dog mer enn en deliberativ høring -- den er tenkt som en forsamling med vetorett i lovsaker. Vetorett vil si at Lovjuryen kan stoppe en lovendring som er vedtatt av Stortinget (på samme måte som presidenten i USA kan stoppe en lovendring vedtatt av Kongressen).

De som er spesielt opptatt av de praktiske detaljene knyttet til hvordan Lovjuryen skal fungere, kan lese mitt dokument om de juridiske detaljene knyttet til Lovjuryens virkemåte.

Tilbake www.frihet.org Innholdsoversikt